Sør Afrikas historie


Det har nå gått over 350 år siden de første europeerne slo seg ned i Sør-Afrika. Historien har vært preget av krig og motstand mot en stadig mer omfattende overtakelse av landet. Sterk motstand mot hvitt overherredømme har vart så lenge det har vært hvite i Sør-Afrika.


Nederlenderen Jan van Riebeeck går i land i Table Bay i 1652. Maleri av Charles Bell (1813-1882)


Landets historie vurderes forskjellig av ulike forskere og folkegrupper siden Sør-Afrika er et flerkulturelt land med sterke indre motsetninger. Oppgjøret med sørafrikansk historieforståelse i etterkant av apartheidstatens oppløsning var tydelig, og handlet om på hvem sine premisser historien var skrevet, hva som ble fremhevet og utelatt.


Khoisan-folket er urinnvånere i regionen og har levd der i tusenvis av år. Svarte eller bantu-talende sørafrikanere sporer sitt opphav til de store innsjøene i Afrika. Hvite i Sør-Afrika er etterkommere av senere europeiske migrasjoner sammen med asiater og indere. De «fargede» regnes som etterkommere av khoifolket og en rekke andre folkeslag.


Ved siden av krig og konflikt har landet en lang historie med samarbeid og vennskap mellom folkegruppene – likevel som oftest med de hvite som den dominerende part.



Nederlandsk koloni

På 1400-tallet innvandret bantufolk fra nord i stor skala og slo seg ned i det nordøstlige området av landet. I 1652 ankom nederlenderne og etablerte en liten koloni i sør ved Cape Town. Ved Kapp opprettet de en forsyningsstasjon for VOC (Vereenigde Oostindische Compagnie) som på norsk betyr Det Forente Øst-indiske Kompani. Den lille kolonien fungerte som en provianteringsstasjon for hollandske seilskuter som passerte på vei til og fra India for å handle te og krydder og andre eksklusive varer fra Østen. Dette er lenge før Suez-kanalen ble bygget, slik at alle skip fra Europa til Asia måtte seile flere måneder rundt hele Afrika.


Nederlenderne brukte språket afrikaans. I løpet av kort tid utviklet det seg kraftig, og ble et selvstendig språk tidlig på 1700-tallet. Hollenderne var uvitende om at det bodde folk i landet fra før. De ønsket å drive jordbruk, noe som senere skulle bli på de afrikanske stammenes bekostning og utviklet seg til slaveri.


Britene ankommer

Britene erobret Kappkolonien i 1795, som i dag er den sørlige delen av Sør-Afrika. Innvandring fra Europa tiltok under britisk herredømme, og landet ble snart en økonomisk viktig koloni. Britisk språk og administasjon fikk innpass, og slaveriet ble opphevet i 1838. På 1800-tallet brøt det ut krig mellom den britiske kolonimakten og afrikanske kongedømmer. Innvandringen bidro til å fortrenge den afrikanske befolkningen. I 1798 bodde det circa 20.000 europeere i Sør-Afrika, i 1820 ca. 43.000 og i 1911 hadde folketallet økt til 1,3 millioner.


Boer-krigen 1898-1902

Britene og de hollandskættede hvite (boerne) i Sør-Afrika levde heller ikke bare i harmoni med hverandre. I 1867 og og 1886 ble det oppdaget henholdsvis diamanter og gull i Sør-Afrika. Funnene utløste senere to kriger mellom boerne og britene. Første krig ble utkjempet fra 1880-1881, og ble kalt Transvaalkrigen, eller den første boerkrig. Denne krigen gikk boerne seirende ut av, og beholdt retten til å styre den gullrike og mektigste staten i Sør Afrika, nemlig Transvaal.


Bilde av boergeriljasoldater


Den andre boerkrigen fra 1898-1902 tapte imidlertid boerne, selv om britene led tap på 22.000 mann, hvorav 16.000 døde av sykdom, mot boernes tap på 4.000. På denne tiden var Storbritannia verdens supermakt. For å kjempe mot de militært overlegne britene brukte boerne en geriljataktikk som påførte britene store tap. For å slå ned mot boergeriljaen, lagde britene store konsentrasjonsleire. Her gjorde man ikke forskjell på krigsfanger, barn, kvinner eller eldre. Til sammen 25.000 døde av sult og utmattelse i disse leirene, som ble hardt kritisert av andre europeiske land på den tiden. Som seierherre av krigen, overtok britene de frie statene som boerne hadde opprettet, Transvaal og Oransjefristaten. Disse krigene førte til dårlig stemning mellom britene og boerne de neste 100 årene, men det var likevel Sør Afrikas svarte befolkning som skulle få det verst i århundret som kom. Les mer om apartheid-regimet her.